Lannas første hovedstad, en fjelltime fra Myanmar og Laos, og Thailands merkeligste templer.
Finn et rom før du drar.
Kong Mangrai grunnla Chiang Rai i 1262 og styrte Lanna herfra i mer enn tretti år før han flyttet hovedstaden sørover til Chiang Mai. Byen som ble igjen, er liten, lav og lett å gå rundt i, lagt rundt en sving av Kok-elva med fjell på tre sider. Det er den siste ordentlige byen før grensene: Myanmar ligger en time mot nord, Laos en time mot øst, og i fjellene imellom ligger det meste av det man kommer for.

Det som gjør reisen verdt det, er ikke byen, men tre bygninger utenfor den, alle reist i vår egen tid av kunstnere som ikke brydde seg synderlig om hvordan et tempel bør se ut. Det hvite tempelet er et kunstverk som fortsatt bygges. Det blå tempelet er hva som skjer når den samme skolen får frie hender og mye koboltblått. Det svarte huset er et museum av mørk teak og dyrebein, og slett ikke et tempel, selv om alle tror det.

Det går ikke tog, og det er det første å vite. Nordbanen ender i Chiang Mai, så uansett hvordan du reiser, er siste strekning inn til Chiang Rai en vei eller en rullebane.
Raskest er to fly, eller ett fly og en buss. Fra Ban Krut tar du toget nordover til Hua Hin, omtrent 2½ til 3½ time, og flyr Hua Hin til Chiang Mai; derfra er det rundt tre timer med buss på fjellveien, som både er god og vakker. Alternativet er å reise til Bangkok og fly direkte: flere selskaper flyr daglig fra Don Mueang og Suvarnabhumi til Chiang Rai, omtrent en time og tjue minutter i lufta.
Flyplassen ved Chiang Rai heter Mae Fah Luang International og ligger en mil nord for byen, så siste etappe er kort. Mae Fah Luang var hedersnavnet til moren til kong Bhumibol, og det bæres også av distriktet oppe ved Doi Tung, av en hage i byen og av universitetet nær flyplassen. Veien fra Chiang Mai over Chiang Rai og videre mot Laos bygges ut nå. Inne i selve byen trenger du ingen transport; til alt utenfor trenger du det, og en leid scooter er det vanlige svaret. Veiene er gode langt inn i fjellet, så å kjøre selv går greit, og vil du ikke kjøre selv, kan du leie sjåfør med bil. I byen går det dessuten tuk-tuker.


Wat Rong Suea Ten, ferdig i 2016 av en elev av arkitekten bak Det hvite tempelet. Koboltblått og gull fra gulv til tak, med en hvit Buddha innerst. Ti minutter nord for sentrum, og gratis.

Baan Dam, rundt førti svarte teakbygninger fylt med horn, skinn og bein av kunstneren Thawan Duchanee. Ikke et tempel og ikke for alle, men det finnes ikke noe annet som det i Thailand.

Byens landemerke, tegnet av samme kunstner som Det hvite tempelet. Det skifter farge og spiller musikk klokka sju, åtte og ni hver kveld, noe som er mer sjarmerende enn det høres ut.

Nord for byen klatrer veien opp i teland: terrassene ved Choui Fong, og bak dem Mae Salong, en kinesisk landsby grunnlagt av Kuomintang-soldater som aldri kom hjem. Kjølig luft, oolong og nudler. I disse fjellene bor akha, lahu, thai yai og hmong, og i landsbyene kan du både spise og overnatte.

Den kongelige villaen og hagene oppe på fjellet, bygget som midtpunkt i prosjektet som erstattet opiumsmarkene med kaffe, te og macadamia. Turen opp er halve grunnen til å dra.
Sentrum rundt klokketårnet og nattbasaren kan gås, er billig, og det er dit bussene kommer, noe som gjør det til den fornuftige basen på et kort besøk. Langs Kok-elva er hotellene roligere og grønnere, og ute i fjellet ligger resorter med utsikt der du også spiser: på Katiliya er maten utmerket, og i et homestay får du fjellfolkenes egen mat, så ingen trenger å kjøre for å få middag. To netter i byen dekker de tre store severdighetene.
Affiliatelenke. Bestiller du via den, får vi provisjon, uten ekstra kostnad for deg.
Chiang Rai – Det hvite, blå og røde templet og Karen-stammen
Affiliatelenke. Bestiller du via den, får vi provisjon, uten ekstra kostnad for deg.
Affiliatelenke. Bestiller du via den, får vi provisjon, uten ekstra kostnad for deg.